|
Brukere av Østre Enger
Det finnes et ganske godt register over hvem som har bodd her siden 1593.
| 1593 / 94 |
Herman var bruker |
| 1604 |
nevnes Knut Halvor som bruker og siste gang i 1614. |
| 1617 |
nevnes Kjell som bruker |
| ?? |
Rasmus Klausen f. ca. 1589. Av barn nevnes Christoffer (til Valstad), Ingebret
(til Svang) og Ole. |
| 1676 |
Overtok sønnen Ole Rasmussen, f. ca. 1633, d. 1697. Med sin første kone, som
døde i 1679, hadde han sønnen Rasmus. Så giftet han seg trolig med Marte Pedersdatter.
To av barna het visstnok Kari og Asle. Oles siste kone var Gyri Svensdatter Kulberg, d.
1712. Barn: Sven, Marte. |
| 1698 og 1699 |
Utstedte henholdsvis sognepresten i Lier og sognepresten i Kristiania bygselbrev til
Ole Rasmussens sønn Rasmus Olsen f. ca. 1672, d. 1719, gift med Ingeborg
Ingebretsdatter Vefferstad, d. 1755. Barn: Mari (gift med Ole Bjørnsen Solberg), Anne
(gift med korporal Ole Andersen), Hans, Kari (gift med sin stebror Christoffer Larsen
Skjæret ). Ved skiftet etter Rasmus var bruttoformuen 384 daler og nettoformuen 303
daler. Boet eide 4 lispund i Vefferstad, verdsatt til 50 daler Av husdyr var det 3 hester,
12 storfe, 11 sauer, 2 geitebukker og 3 griser. Ei bekkekvern med redskap ble taksert til
2 1/2 daler Det føres også opp smieredskap. Sølvtøyet ble taksert til ca. 21 1/2
daler, og bestod av ei skål på vel 15 lodd, et beger på 6 lodd og 5 par skjeer.
Avdødes gangklær var verd omkring 13 daler Det opplyses at han, sammen med Torkild
Hørte, hadde vært kirkeverge i Sylling. |
| 1719 |
Enka etter Rasmus Olsen giftet seg med Lars Olsen Askjum, Modum, f.
1688, d. 1764. Lars, som var sønn av Ole Bjørnsen Solberg i Lier, hadde i 1714 giftet
seg med enka Gunhild Pedersdatter Askjum i Modum, f. ca. 1678, d. 1718. Med henne hadde
han sønnen Christoffer. Gunhild hadde tidligere vært gift med Christoffer Klemetsen
Askjum. Lars Olsen fikk bygselbrev på Østre Enger i 1719. |
| 1752 |
Den ene halvparten (bruksnr.1) av gården ble overtatt av stesønnen Hans Rasmussen,
mens resten, altså Skjæret samtidig ble bygslet til Lars Olsens sønn fra første
ekteskap, Christoffer, som var gift med sin yngste stesøster. Sognepresten i
Lier utstedte festebrev til Hans Rasmussen, f. ca. 1712, d. 1797, gift med
Marte Svensdatter Toverud, f. 1731, d. 1766. Barn: Ingeborg (gift med Nils Rasmussen
Svangstrand - til Bakkerud av Tveiten), Gunhild (gift med Rasmus Madsen Gampedalen,
Kirkerud -til Svangstrand), Kari (gift med Lars Pedersen Levre i Bærum, senere til
Østeren), Ragne (også kalt Randi) (gift med Lars Hansen Skustad), Marte, f. 1761 (gift
med Nils Olsen Opsal), Rasmus. |
| 1767 |
Ved skiftet etter Marte Svensdatter var bruttoformuen 284 daler og nettoformuen 268
daler Boet eide sølvtøy til 13 1/2 daler Dessuten var det en bryggekjel av kopper til 3
daler og en del tinngjenstander. Ellers kan nevnes en dame ridesal. |
| 1785 |
Bruket ble bygslet til sønnen Rasmus Hansen, f. 1763, d. 1836, gift med
I Ingeborg Kristine 0ttersdatter Justad, f. 1760, d. 1807; gift med sin kusine Helle
Christoffersdatter Solberg (tidligere gift med Narve Trulsen Solberg), f. 1767 på
Skjæret, d. 1821; gift med Katrine Amundsdatter Sylling, f. 1795, d. 1872. Alle disse
ekteskapene var barnløse. Faren fikk livørekontrakt i 1789. Føderådet ble anslått til
en årlig verdi av 30 daler Rasmus skulle betale sine søsken 81 daler i farsarv fordi han
hadde overtatt bygsla og løsøret. Han fikk i 1805 forpaktningskontrakt på en del av
Øvre Opsal, som hadde tilhørt svogeren Nils Olsen. Dette bruket ble senere overtatt av
Nils Opsals sønn. Rasmus kjøpte i 1811 Midtre Enger, som senere ble tatt i bruk
av en stesønn. I 1822 fikk han kongeskjøte på halvparten av Østre Enger for 1200
spesidaler Han utstedte en pantobligasjon for hele kjøpesummen til Opplysningsvesenets
fond. |
| 1836 |
Bruket ble solgt av enka for 1200 spesidaler og livøre til sin manns stesønn Tron
Narvesen Brevik, f. 1796 på Solberg, d. 1859, gift med Randi Hansdatter Skjæret, f.
1796 i Kristiania, d. 1888. Barn: Helle (gift med Ole Svensen Sylling - til Overn), Narve,
Anne Marie (gift med Hans Svensen Sylling), Marte (gift med Torger Didriksen Kornerud),
Hans, Chritoffer, Randine (gift med Hans Andersen Arkvisla), Karen (gift med Hans Olsen
Toverud). Tron var med i Liers første formannskap. Han hadde fått skjøte på
Svarteberg i 1813. |
| 1859 |
Ved skiftet tilfalt Svarteberg sønnen Hans, mens boets del av Enger ble utlagt for
3600 spesidaler til sønnen Narve Tronsen, f. 1826 på Rød, d. 1888, gift med
Gunhild Rasmusdatter Svang, f. 1832, d. 1915. Barn: Randine (gift med Ole Andersen Nordal
og seinere gift med Karl Andersen Nordal), Tron, Laura (gift med Lars Christoffersen
Sørsdal - til Bakkerud av Tveiten), Regine (gift med John Johannesen Swang), Rasmus (til
Røtvedt i Aker), Thea Katrine (gift med Truls Johan Wiel, Kristiania), Christoffer (døde
ung), Nelly Gustava (musikkutdannet, komponist). Narve Tronsen hadde tidligere bodd på
Hørte. I 1863 pantsatte han sin del av Enger for 1200 spesidaler |
| 1905 |
Enka utstedte skjøte til sønnen Tron Narvesen Enger, f. 1853, d. 1927, gift
med Randi Hansdatter Sylling, f. 1854, d. 1946. Barn: Narve, Hans (arkitekt), Rolf (til
Rustad i Aker), Gunhild (døde ung), Arne (til Oslo), Trygve (til Horn), Randi Therese. |
| 1923 |
Han overdro til sønnen Narve Tronsen Enger, f. 1878, d. 1943, gift med Johanne
Olsdatter Walstad, f. 1884, d. 1940. Barn: Tron, Ole (f. 1908, d. 1968) , gift med
Ragnhild Grinaker, Storelvdal - til Hønefoss), Arne (ingeniør, til Haugesund), Solveig
(gift med lektor Kjell Arnesen fra Enebakk, nå Sarpsborg) Reidar, gift med Tonje Holter,
(til Tveiten), Knut (bakermester i Asker). |
| 1943 |
Overtok sønnen Tron Narvesen Enger, f. 1907, d. 1967, gift med Stine Marie
Horn fra Sylling, f. 1908. Ingen barn. |
| 1966 |
Overtok nevøen Narve Enger (sønn av Ole Enger), f. 1941, gift med Oddveig
Langaker, Nes i Hallingdal, f. 1941. Barn: Kari, f. 1965 og Siri, f. 1970 |
| 2001 |
Overtok Kari Enger, f. 1965, gift med Morten Utengen, f. 1964. To barn,
Ole-Anders Enger, f. 1993 og Ragnhild Enger, f. 1995. |
Kilde: Liers Historie, bind 4, s. 406 -, forfatter Ola Bjerkås, utgitt 1977, Lier
bygdeboknemnd
|