Drift før og nå
[ Startside ] [ Opp ]

Drifta på gården

• Fram til 1952 var det tradisjonell drift på gården, med kuer, noen griser og hester som ble brukt i skogen. Den siste kua forlot Østre Enger i 1952, og siden er det skog- og planteproduksjon ?? som har vært hovedsatsingsområde. Noen mål ble tilplanta med epletrær, men de ble etterhvert tatt av frosten og ble revet opp.

• På Østre Enger er det i dag ca 60 må1 dyrket mark med solbær, bringebær, rips og stikkelsbær, 2595 må1 skog og 290 må1 annet areal med gamle tilplanta eller tilgrodde beiter.

• Opprinnelig beite, ble tilplanta med gran på 60 – tallet og er nå snart hogstmoden skog. Det blir også satset på juletreproduksjon og salg av dette fra gården

Drift i skogen

• Skogen strekker seg fra bygda og inn til fylkesgrensa mot Akershus. Den er delt i to teiger. Det går skogsbilvei gjennom det meste av skogen.

• Gjennom en selvbetjeningsbom ved gården kommer vi i kontakt med ski og løypenettet i hele Vestmarka. Veien og marka blir hele året brukt av friluftsfolk og andre som ferdes i naturen.

• Det vanligste treslaget er gran. Vi har også mange varmekjære treslag, som ask, lind og hassel. Alm er derimot i ferd med å forsvinne på grunn av almesyken.

• Skogen i disse bynære områdene har i flere hundre år jevnlig blitt holdt i hevd og mye brukt. Av gårdshistoria kan vi se at den også har vært hugd hardt og at det til tider har vært lite tømmer igjen.

• I 1967 var det et balansekvantum på 438 kbm tømmer. Det var den mengden tømmer som skogen "legger på seg" hvert år. Etter den siste driftsplanen som kom i 1993, har både tilvekst og balansekvantum økt slik at vi nå kan hugge ca 830 kbm. Og enda kan dette kvantumet økes ved riktig stell av skogen. 800 kbm tilsvarer nesten 25 store lastebillass.

• Vi planter hvert år mellom to og tre tusen granplanter og håper at den som eier gården om 70 til 100 år kan gjøre seg nytte av det. Skogen må stelles hele tiden for å gi store, fine stammer og vi må regulere avstanden mellom trærne og tynne dersom det blir for tett.

• De siste årene er arealet i den store kraftgata som skjærer gjennom skogen brukt til juletreproduksjon. Vi har hatt selvhugst av juletrær her de siste fem årene og har hatt besøk av opptil 150 familier siste søndag før jul.

• Ca 1390 eide Sylling prestebol 5 ½ øyresbol?? i "Roalds Enger", som trolig var denne gården.

• Tor Sørsdal og kona, som det var skifte etter omkring 1520, etterlot seg gods i bl.a. Enger, trolig i Østre Enger.

• I begynnelsen av 1600-tallet eide Christoffer Opsal halvparten av gården, dvs. 8 lispund. Han makeskiftet i 1623 sin part i Enger, pluss 6 lispund i gården Hole på Ringerike, til prestebolet i Oslo mot 5 lispund salt i Kittelsrud.

• Lier prestebol hadde 8 lispund, dvs. halvparten av gården i 1624.

• Østre Enger ble delt i to like store bruk i 1752, og prestebolets part tilsvarer det senere bnr. 1.

• Fra 1752, da gården ble delt, lå Osloprestens eiendom i bruk II, dvs. Skjæret.

• Brukeren Hans Christoffersen  fikk kongeskjøte på Skjæret for 1400 spesidaler. i 1823.

• Brukeren Rasmus Hansen fikk kongeskjøte på Østre Enger for 1200 spesidaler. i 1822.

Noen regnskapstall  fra gårdshistoria

• Østre Enger var halvgård?? i 1577 og senere. I gammelnorsk tid kan gården ha vært på omkring 13 øyresbol??