Om gården
Startside ] Skogen ] Drift før og nå ] Brukere av gården ] Jordbruk ]


Den gamle hovedbygning i sommerdrakt- før brannen i 1916

Her kan vi se et bilde av hovedbygningen før den brant i 1919

ØSTRE ENGER GÅRD

Østre Enger gård ligger på morenen sør for Holsfjorden, omkring 120 meter over havet. Ringeriksveien (Rv. 285) går forbi gården. Den nå nedlagte Lierbanen gikk også her. Gården grenser i vest mot Midt Enger, i nord mot gården Skjæret ved Holsfjorden, i øst grenser skogen mot  fylkesgrensa i Akershus og i sør mot Tveten-gårdene.

Gårdsnavnet kommer av gammelnorsk Engjar og betyr enger, grasmarker. Trolig var det gården Sylling som hadde sine enger her. Gården ble rimeligvis ryddet i det 400-årige tidsrommet som gikk forut for vikingtida. Det er funnet en tynn-nakket steinøks på Enger. Dessuten er det gjort gravfunn fra vikingtida her. Enger ble tre-delt i gammelnorsk tid. Østre Enger (gnr. 193) ble i 1752 delt i to like store bruk, bnr. 1 og bnr. 2, Skjæret.

Om husene på gården
  • Hovedbygningen brant i 1919. Det var opprinnelig en nesten 200 år gammel bygning som brant og det forsvant sikkert ganske mye historie under den brannen. Det startet som en pipebrann.

Det eneste som ble reddet ut av huset av møbler, var spisestua. Den er av bjørk og lagd av en snekker ?? som har satt mange spor etter seg i Sylling. I tillegg har vi en stor kobberkjele, som var på utlån til de som bygde vei oppover til Skaret da hovedbygningen brant.

Den nye bygningen ble tegnet av daværende eiers bror, Hans T. Enger og er i to fulle etasjer med valmet tak. Det sies at det ble brukt over tre hundre kubikkmeter tømmer for å bygge den, og at mye av dette ble fraktet til Drammen for å skjæres og høvles.

I 1850-åra ble skyss-stasjonen ved Svangstrand flyttet opp til Østre Enger. Nyveien fra Sylling til Skaret i Hole ble ferdig ca 1854 og trafikken endret mønster da gamle Ringriksvei 285 gikk gjennom gårdstunet på Østre Enger. Skyss-stasjonen ble offisielt nedlagt i 1911, men i praksis fungerte den som før samtidig som det var det et overnattingssted for reisende. Da hovedbygningen brant i 1919 ble denne virksomheten avsluttet.

Det var den gang slik at de som ble skysset bodde i hovedbygningen, mens skysskarene holdt til i sidebygningen, i bryggerhuset. Der var det en stor bakerovn, og hestekara holdt til i etasjen over og fikk varme fra ovnen gjennom natta.

Den gamle hovedbygningen i vinterdrakt

Det samme huset men fra en annen vinkel og på vinterstid

Den nye hovedbygningen fra 1920 idag

Hovedbygningen idag !

Sidebygningen vinteren 2000

  • Sidebygningen må ha vært bygd i minst tre etapper. Den eldste delen er sannsynlivis den midtre delen. Tømmeret her bærer preg av å ha stått i mange år og har vært ganske slitt da bygningen ble kledd med panel ca 1916.Det virker som om den vestre delen er bygd inntil og at dette har vært en gammel tømmerbygning som er blitt flyttet dit. Under siste ombygging oppdaget vi at alle stokkene var merket.. Denne bygningen ble restaurert i 2000 og er nå blitt en modernisert og funksjonell bolig for Narve Enger og hans kone Lillemor.
  • Stabburet som ligger på gårdstunet skal visstnok være bygd i 1888.

    Stabburet var en viktig bygning på gården. På samme måte som låven skulle være forlager for dyrene, var stabburet forlageret for de som arbeidet på gården, Første etasje på stabburet ble brukt til saltkjøtt og spekemat, mens andre etasje var kornlager. Alle kornsekkene ble båret opp trappa, og på veggen ble det brukt blyant for å holde orden på antallet. Stabburet ble bygd opp fra bakken for å holde rotter og mus unna dette matlageret. Annen etasje er trukket ut over første mot syd.

Stabbur-front.jpg (107830 bytes)

Driftsbygn2.jpg (61920 bytes)
Den "nye" driftsbygningen fra 1970

  • Den gamle låven med fjøs og stall ble revet mot slutten 70–tallet og det ble da satt opp en enkel driftsbygning på en annen plass enn der låven stod. Denne bygningen var på ca 600 kvm og lå nord-syd på vestsiden av eksisterende bygninger. Fjøset var tømret og i dårlig forfatning da det ble revet på slutten av 60 – tallet. Stallen var bygget inn i låven og etter sigende ble det brukt materialer fra den gang Buttedalsetra ble revet, til å bygge stallen. Stallen var romslig, med plass til 8 hester fordi det også skulle være plass til skysshestene.
  • På Østre Enger var det et sagbruk som ble bygd i 1940 og var i bruk fram til midten av 80–tallet og revet noe senere. Saga ble brukt til en del leieskjæring og det var en tilhørende kassefabrikk som produserte kasser til epler, ost og grønnsaker.
*

Setrang.jpg (61280 bytes)
Sætrang en mørk høstkveld.  Legg merke til fasaden som er bredere øverst

Husmannsplasser
  • Omkring 500 meter nordøst for bnr. 1 på Østre Enger lå Sætrang som trolig ble tatt opp før 1783. Plassen var i bruk til etter 1900 og var bebodd til slutten av 1980 årene.
  • Noen hundre meter øst for bnr. 1 ble Engerhagan tatt opp før 1800. Plassen var bebodd til etter 1900. Det er nå reist et nytt hus her og Siri Enger og Åsmund Gravdal har flyttet inn der. Siri er yngste datter av Narve Enger som drev gården til år 2000.
  • Seter nevnes til Østre Enger fra 1670. Da gården ble delt, ble Engersetra, som lå Øst for Vestergyllen, liggende på Skjærets eiendom. Engerhytta som ligger lenger syd ved Danielskleiv er fortsatt tilhørende Østre Enger.
*

Kloster3.jpg (148628 bytes)

Kloster
  • På Østre Enger var det også et kloster, St.-Halvards-klostret. Det apostoliske vikariat av den katolske kirke i Norge fikk i desember 1904 skjøte på bnr. 4 (utskilt fra bnr. 1), og året etter ble det bygd en sommervilla for biskop Fallize. St. Fransiskussøstrenes novisiat hus ble åpnet i 1923. Det ble nedlagt 1956-57.